Alt du kan bruke epoxy og betong sammen til 🧱🧪
Epoxy og betong er som Batman og Robin – hver for seg er de sterke, men sammen blir de uovervinnelige 💥. Kombinerer du betongens massive styrke med epoxylimens ekstreme vedheft og fleksibilitet, får du en superduo som kan løse alt fra sprukne garasjegulv til futuristiske LED-innstøpninger. Her får du en komplett (og lett underholdende) guide til alt du kan bruke epoxy og betong sammen til – med konkrete eksempler, tips og triks.
🔧 Reparer betong med epoxy
Betong lever et hardt liv – kulde, salt og tidens tann setter spor. Heldigvis er epoxy som førstehjelp på tube når noe har gått i stykker:
-
🩹 Fylle sprekker: Injiser tyntflytende epoxy inn i strukturelle sprekker for å “sveise” betongen sammen igjenweber-norge.no. Epoksyen fyller hele risset og binder det, slik at konstruksjonen i stor grad gjenvinner sin monolittiske styrkeweber-norge.no. Sprekken blir faktisk sterkere enn før, siden epoxyens heftfasthet ofte overstiger betongens egen strekkstyrkeweber-norge.no. Epoxyinjeksjon brukes til alt fra små riss i garasjegulvet til store sprekker i bruer og damanlegg.
-
🧱 Reparere avskallet betong: Bygg opp utknuste kanter og slitte hjørner med epoksymørtel (epoxy reparasjonsmørtel). Dette er en 3-komponent mørtel av harpiks, herder og sand som kan formes som vanlig sementmørtel. Den forsterker skadde betonghjørner og -kanter og herder uten svinnbetomur.no. Epoksymørtel kan legges tykt selv på vertikale flater uten å sige, og gir høyere styrke enn vanlig reparasjonsbetong. Perfekt for å rehabilitere en slitt trappetrinnsnes eller en kant som har flaket av.
-
🔩 Tette gamle borehull: Har du uønskede eller overdimensjonerte hull i betongen? Fyll dem igjen med epoxy! Spesielle injeksjonsmasser (kjemiske plugger) på epoxy- eller polyuretanbasis kan reparere og fylle skadde borehull permanent, selv om hullet er for stort for en vanlig pluggnettbutikk.wuerth.no. Resultatet blir sterkere enn den opprinnelige betongen, og du kan bore på nytt ved siden av om nødvendig. Dette er supert for å gi nytt liv til vegger som er Swiss cheese av gamle hull.
-
🪜 Lime løse elementer: Løse fliser, trappetrinn eller pyntelister av betong? Epoxy fikser det. Epoksylim (ofte kalt betonglim) binder praktisk talt alle byggematerialer. Du kan lime betong til betong, betong til metall, ja til og med fersk betong til gammel betong med riktig epoxyhaucon.no. Epoxyen herder uten krymp og blir monolittisk – det løse trinnet eller den løse betongflisen blir igjen en integrert del av konstruksjonen. Tips: Rengjør overflaten grundig og strø tørr sand i den ferske epoxyen før den herder. Dette gir ekstra grep og gjør overflaten sklisikker.

🏗️ Forsterkning og montering
Her kommer tungvektsdelen – epoxy er ikke bare lim, det er en forankringsmaskin når du skal montere eller forsterke noe i betong:
-
🔩 Ankerbolter og gjengestenger: Skal du feste noe som aldri skal rikke seg, er kjemiske anker basert på epoxy tingen. Disse brukes til å lime fast ankerbolter eller gjengestenger i borede hull. Epoxy som forankringslim gir ekstremt høy bindestyrke – faktisk finnes det epoxy-ankre godkjent for tung forankring som overgår det betongen selv tålermotek.no. Når epoxyen herder rundt bolten, sitter den så fast at det ofte er betongen som gir seg før limfestet. Dette brukes for eksempel til søylefundamenter, bjelkefester, rekkverk og andre installasjoner der du vil unngå å sprenge betongen med ekspansjonsbolter.
-
🧲 Ettermontering av armering: Skal du utvide eller endre en betongkonstruksjon? Da kan du bore hull og lime inn nytt armeringsjern med epoxy. Dette kalles etterinnlimt armering, og brukes f.eks. når man bygger på et eksisterende dekke eller vegg. Epoxyen binder armeringsjernet fast i den gamle betongen med en styrke som oppfyller kravene til konstruktive forankringermotek.no. Dermed kan nytt betongstøp få full samvirke med gammelt. Mange brupilarer, tunneler og bygg er forsterket på denne måten – enklere enn å støpe alt på nytt.
-
🛠️ Stålbeslag og profiler: Skal du feste en stålbjelke, brakett eller skinne på betongveggen? Glem boring og sveising – du kan lime stål rett på betong med epoxy. Konstruktive epoksylim (f.eks. Mapepoxy L eller Sikadur) er utviklet nettopp for liming av betong mot andre materialer, inkludert stålhaucon.no. Resultatet blir en stål-til-betong forbindelse som tåler store laster. Fordelen er at du slipper å svekke betongen med borehull, og du unngår punktlaster – kreftene fordeles jevnt over limfugen. Husk å matte ned/metallisere ståloverflaten først og avfett den, for best mulig vedheft.
-
🔧 Innstøping av deler: Epoxy kan også brukes som støpemasse for å feste inn detaljer i betong. Trenger du å låse fast et rør eller en sensor i en gitt posisjon? Hell epoxy rundt den! For eksempel kan man støpe inn gjengehylser, skinner, platesjål, sensorer eller andre komponenter ved å støpe dem fast med epoxy i utsparinger. Epoxyen fyller hulrommet og limer til alle kanter, slik at delen sitter bom fast. Dette brukes mye i industrien – f.eks. for å feste bolter i gulv der man ikke kan ha gjennomgangsbolter, eller for å kapsle inn sensorer og kabler i betong uten at vann trenger inn.
✨ Overflatebehandling og beskyttelse
Betong er porøst og sårbart for overflatepåvirkning. Et epoxybelegg gir overflaten superkrefter og et helt nytt utseende:
-
🚗 Epoxygulv: Et epoxymaling eller epoxybelegg på betonggulv gir en sømløs, slitesterk og lett vaskbar overflate som tåler tøff brukkontorgulv.no. Industrigulv, garasjer, verksteder – alle steder man ønsker et gulv som ikke støver, som er motstandsdyktig mot kjemikalier og salt, og som er enkelt å holde rent, egner seg for epoxy. Epoxy forsegler betonggulvet fullstendig og danner en hard, blank (eller silkematt) film. Dermed trenger du ikke bekymre deg for at garasjegulvet smuldrer av saltsørpe om vinteren eller blir misfarget av oljesøl. Mange boligeiere oppgraderer nå til epoxy på betonggulv i garasjen nettopp av disse grunnene.
– NB: Vanlig gulvmaling for betong (f.eks. billig betongmaling fra Biltema) kan dempe støv, men skal du ha et virkelig slitesterkt gulv er epoxy lakk for betonggulv i en helt annen liga. Epoxybelegg blir tykkere, hardere og langt mer bestandig enn en malingsfilm. Det krever litt mer forarbeid, men belønningen er et gulv som ser proft ut og varer i mange år uten flassing.
-
🧽 Støvbinding: Sliter du med støvete betonggulv i kjelleren eller garasjen? En klar epoxyprimer kan fungere som støvbinder. Tyntflytende epoxy trekker inn i den porøse overflaten og forsterker betongen, samtidig som den kapsler inn sementstøvetlinolie123.dk. Resultatet er at gulvet ikke støver ved bruk, det blir enklere å rengjøre og du unngår grått fotavtrykk i hele huset. En slik epoksylim basert grunning kan påføres med rulle eller pensel. Den legger seg som en transparent film som hindrer støvsveip hver gang du feier gulvet. (Det finnes også egne støvbinder-produkter som er vannbaserte akryl, men epoxy gir en sterkere overflate.)
-
🦶 Sklisikre flater: Epoxy kan gjøres sklisikker ved å tilsette sand eller spesielle antiskli-pulver. Hvis du strør tørr kvartssand i et ferskt epoxymaling-strøk, får du en ru overflate med suverent grepmaxmaling.no. Dette er perfekt for trapper, inngangspartier, ramper og andre betongflater der du vil unngå skøytebanefølelse. Etterpå kan du for eksempel rulle en klar epoxy eller polyuretan topplakk over sanden for å binde den. Dermed får du en slitesterk, sklisikker overflate som tåler trafikk. (Jo mer sand, jo røffere overflate – det går an å balansere sklisikkerhet mot hvor lett gulvet er å vaske.)
-
🎨 Estetisk finish: Epoxy åpner også for et hav av dekorative muligheter på betong. Du kan tilsette fargepigmenter i epoxyen for å gi gulvet akkurat den fargen og glansen du vil. Hva med en høyglanset hvit epoxymaling på verkstedgulvet, eller en silkeblå epoxy i kjelleren? Man kan også strø fargede flak eller metallisk glitter i epoxybelegget for unike effekter. Dekorative epoxy-gulv med marmorert metallisk finish eller med flake-effekt er blitt populært i alt fra butikker til hjemmetrenerom. Epoxy gir en jevn, porefri overflate, så både utseende og renhold blir en helt annen enn rå betong. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser!

🧱 Støping og forming
Visste du at du faktisk kan støpe med epoxy? Ikke i stedet for alt betongarbeid, men til en del smarte formål:
-
🛠️ Formstøping: Epoxy blandet med sand (såkalt epoksymørtel) kan brukes til å støpe mindre elementer eller former, nesten som du ville gjort med sement. Trenger du et lite fundament, en spesialtilpasset kloss eller en sokkel under en maskin? Da kan du lage en form og støpe det i epoxy. Fordelen er at epoksymørtel herder raskt og krymper minimalt, så du kan oppnå høy presisjon. Det brukes f.eks. til å lage maskinsokler som må være 100% plan og sterke, eller til å prefab’e små betongdetaljer med innstøpte fester der epoxy gir bedre heft.
-
🎭 Dekorstøp: For dekorative elementer kan epoxy brukes i stedet for polyester eller sement. Du kan helle klar eller pigmentert epoxy i silikonformer og lage alt fra kunstneriske fliser til fasadedekor. Noen kreative sjeler støper inn gjenstander i epoxy for å lage unike innslag i betongvegger eller gulv (f.eks. en “vindusstein” der man ser noe inni). Siden epoxy kan hærde klart og boblefri, kan du kapsle inn LED-lys, steiner, skjell – you name it – og støpe det inn i et betongelement for en kul effekt.
-
🧪 Reparasjonsmørtel: Tid er penger når man reparerer. Ved å blande epoxyharpiks med sand og fyllstoffer kan du lage en hurtigherdende reparasjonsmørtel som fyller hull og større sprekker på et blunk. Denne kan formes med en sparkel og bygger mye tykkere lag enn ren epoxy. Perfekt hvis du har et krater i industrigulvet: Rens ut løse masser, bland en batch epoksymørtel, fyll igjen – og gulvet kan tas i bruk igjen kanskje samme dag. Epoxybasert sparkel og mørtel fester seg også bedre til gammel betong enn tradisjonelle reparasjonsmørtler, så lappingen blir varig. Profftips: Bland inn litt silika (fumed silica) for å få mørtelen tiksotropisk (hendig for vertikale hull).

🧪 Kjemisk og mekanisk beskyttelse
Epoxy er ikke bare sterk – den er smart også, og beskytter betong mot ulike påkjenninger:
-
🧴 Syrefast belegg: I miljøer der betongflatene utsettes for kjemikalier, syrer eller oljer kan et epoksymaling/belegg være redningen. Epoksy er svært kjemikaliebestandig – det tåler vann, olje, bensin, saltsprut, og til og med fortynnede syrer og baser uten å brytes nedbetomur.no. Derfor ser man epoxybelegg i f.eks. næringsmiddelindustri (meieri, bryggeri), laboratorier, verksteder og vaskehaller. Betongen under beskyttes mot etsende stoffer og korrosjon. Typisk legger man 2-komponent epoksymaling i flere strøk til ønsket tykkelse. Man kan også strø sand i siste strøk for sklisikkerhet, uten å miste den kjemiske resistensen. Kort sagt: Epoxy gjør betongen klar for tungt kjemisk arbeid.
-
❄️ Frost- og saltsikring: Vinteren er hard mot ubehandlet betong – vann trenger inn, fryser og sprenger i stykker overflaten, særlig når veisalt er med i spillet. Et epoxybelegg på ute-trappa eller betongdekket kan forhindre at vann og salt i det hele tatt trenger inn. En studie har vist at betongprøver med epoxybelegg hadde betydelig lavere vannoppsug og mye høyere bestandighet mot saltfrost-skader enn ubehandlet betongpmc.ncbi.nlm.nih.gov. Epoxy blir som en vanntett membran som beskytter underlaget. Dette brukes f.eks. på parkeringsdekker og balkonger for å unngå saltinntrenging i konstruksjonen. Skal du beskytte betongen mot norske vintre, er epoxy et supert toppsjikt – gjerne kombinert med litt sand i overflaten for sklisikring.
-
💪 Fiberforsterkning: I avanserte konstruksjonsoppgraderinger brukes epoxy til å lime karbonfiberbånd og -duk på betong for å øke bæreevnen. Karbonfiberforsterkning kan øke både bøyestyrke og skjærstyrke i f.eks. en betongbjelke betydelig. Dette fordi karbonfiberlamellene limes til konstruksjonen med epoksylim og overtar for den manglende armeringen der betongen er svakr-bygg.no. Resultatet er at man kan forsterke et bygg eller en bru uten å måtte støpe om alt – lim på noen tynne karbonbånd med epoxy, så har du plutselig en mye sterkere drager eller dekke.
Bilde: Arbeidere limer karbonfiberbånd under et betongdekke ved hjelp av epoxy for å forsterke konstruksjonen. Dette er en velprøvd metode for å øke bæreevnen i eksisterende betongbjelker og -dekker uten store inngrepr-bygg.no. Epoksylimet binder karbonfibrene fast til betongen og sikrer samvirke, slik at den nye forsterkningen virkelig tar sin del av lasten.

💡 Spesialbruk og innovasjon
Nå blir det litt nerdete – på en spennende måte. Epoxy og betong sammen åpner døren for kreative og høytteknologiske løsninger:
-
🎨 Dekorative effekter: Ønsker du et gulv utenom det vanlige? Med epoxy kan du lage kunstneriske betonggulv ved å blande inn farge, metalliske pigmenter eller glitrende flak. Man kan lage alt fra “galakse-gulv” med virvlende metallic epoxy, til steinlignende terrazzolignende overflater ved å tilsette fargede chips. Epoxyens klarhet og dybde gjør at man kan skape en 3D-effekt i overflaten. Dette brukes av interiørdesignere for å lage unike butikkgulv, utstillingsrom og til og med stilig hjemmedekor. Epoxy på betong trenger absolutt ikke være grå og kjedelig!
-
💡 Integrert lys og kabler: Tenk deg LED-striper støpt inn i betonggulvet som lyser vei – helt mulig med epoxy. Trikset er å legge LED-lys (godt forseglet) i utsparinger og så fylle igjen med klar epoxy. Epoxyen kapsler inn elektronikken og beskytter den mot betongen rundt. Resultatet er integrerte lys som ser ut som science fiction. Man kan også støpe inn kabler, antenner eller andre komponenter i betong ved hjelp av epoxy som potting. For eksempel: kunstprosjekter har integrert LED-lys i betongbenker ved å støpe en “stripe” av gjennomskinnelig epoxy i forkant med LED inni. Mulighetene er mange – bare husk å bruke UV-bestandig epoxy for klarhetens skyld.
-
📡 Sensorer og IoT: I smarte bygg og infrastruktur vil man gjerne beskytte elektroniske sensorer inne i betong. Epoxy kommer til unnsetning her også. Enten det er fuktmålere, belastningssensorer eller antenner: Ved å støpe inn sensorer i epoxy før de legges i betong, sikrer man at de overlever støpeprosessen og får økt levetid. Epoxyen holder vann, kjemikalier og trykk borte fra den sårbare elektronikken. Dette brukes blant annet i avanserte bruer med sensorer – sensorene legges i små hulrom, fylles med epoxy, og støpes over med betong. På den måten kan man hente data fra konstruksjonen over tid uten at sensorene ruster eller kortslutter.

🔩 Materialekombinasjoner
Epoxy er som en universell megler mellom materialer – den kan binde ting sammen som ellers ikke hadde hengt i hop. Noen eksempler på supertrioen betong + epoxy + X i praksis:
-
Betong + epoxy + stål: Brukes i broer, søyler og industribygg – f.eks. når stålplater limes på betong for forsterkning, eller maskiner festes med epoksyankre.
-
Betong + epoxy + tre: Brukes i kreative konstruksjoner som trapper og rekkverk der treverk forankres i betong med epoksylim for sterk og usynlig innfesting. Fint i arkitektoniske detaljer og hybridbygg.
-
Betong + epoxy + plast: Brukes i installasjoner der plastkomponenter (PVC-rør, plastprofiler) må sitte fast i betong – epoxy sørger for tett og solid kobling uten å smelte plasten.
-
Betong + epoxy + glassfiber: Brukes offshore og i kjemisk industri – f.eks. glassfiberduk impregnert med epoxy som laminat på betongtanker for korrosjonsbeskyttelse, eller reparasjon av betongpiper der glassfiber/epoxy-wrap styrker og tetter.
Kort sagt, epoxy fungerer som brobygger mellom betong og andre materialer, enten det er for konstruktiv styrke, tetting eller design.

📦 Tetting av gjennomføringer og rør
Betong og rør passer ikke alltid perfekt sammen – ofte blir det små gliper rundt rørgjennomføringer som vann kan snike seg gjennom. Her kan epoxy sørge for vanntett tetting:
-
🛠️ Rørgjennomføringer i kjellervegger: Der rør går gjennom en grunnmur i betong, ser man ofte vannlekkasjer hvis det ikke er tettet skikkelig rundt røret. Epoxy kan brukes til å forsegle rundt rørgjennomføringen permanent. Man rengjør området, forskaler om nødvendig på én side, og fyller gapet rundt røret med en tyktflytende epoksymasse (eventuelt tilsatt litt sand for å bygge). Dette gir en hard, vanntett “krage” rundt røret som sitter som støpt (pun intended). Mye sterkere enn tradisjonell mørtel eller akrylmasse.
-
💧 Vanntetting rundt avløp og kumlokk: Overganger mellom betongdekke og sluk/avløp er kritiske punkter for lekkasje. Med epoxy kan du få 100% heft og tetting. For eksempel kan et sluk i en betonggulv støpes inn med epoxybetong i kanten, slik at vann ikke kan trenge ned mellom sluket og betongen. Det samme gjelder kumringer og kumlokk i betongdekke – epoxy kan lime og tette skjøten mellom betongelementene og metallrammen, slik at alt blir monolittisk. Bonus: Epoxy tåler oljer og kjemikalier fra avløpsvann, så det brytes ikke ned over tid slik enkelte fugemasser kan.
-
🚿 Dusjnisjer og sluk: I stedet for tradisjonell membran og silikon kan epoxy brukes i krevende våtromsområder (industridusjer, spa etc.). Epoxy heftbro rundt et sluk, eller epoxy-fuging av overgangen mellom betonggulv og slukflens, sikrer at vann ikke finner veien under gulvet. Epoxy er faktisk sterkere enn betongen og flislimet rundt, så det vil neppe være her lekkasje oppstår. (Merk: Til vanlig bad anbefales fortsatt smøremembran, men for ekstra sikkerhet kan epoxy-fuging rundt sluk være en idé.)

🧯 Brann- og kjemikaliebeskyttelse
Epoxy brukes ofte som beskyttelsesbelegg der betong skal tåle mer enn vanlig – enten ekstrem varme eller aggressive kjemikalier:
-
🔥 Brannsikring: Spesialepoksy med brannisolerende egenskaper eller fiberkompositt kan brukes for å brannsikre betongstrukturer. Et eksempel er epoksymaling tilsatt spesielle fyllstoffer som sveller ved høy temperatur (intumescent coating), brukt på betongvegger eller -dekker som skal motstå brann lenger. En annen metode er å lime fiberduk (karbon eller glassfiber) med epoxy på betong og deretter beskytte den med brannmaling – da får man både strukturell forsterkning og brannisolerende lag. Epoxy i seg selv brenner ikke lett, men må kombineres med riktige tilsetninger for å fungere som brannbarriere. I tunneler har man f.eks. testet epoxybaserte brannmalinger for betong for å forhindre avskalling ved brann.
-
🧪 Kjemikaliebestandige belegg: I tanker, avfallsrom, renseanlegg og laboratorier er epoxy et go-to materiale. Man kan legge epoxybelegg i betongtanker som skal inneholde f.eks. syre eller etsende kjemikalier – da maler man først på en primer, så flere lag epoxy med kanskje glassfiberarmering imellom. Resultatet er en tank med betongens styrke og epoxyens kjemikalieresistens. Lignende i søppelsjakten eller på steder med mye løsemidler: et strøk eller to med epoxy maling beskytter betongen og gjør den enklere å rengjøre. Epoxy tåler som nevnt olje, bensin, salt, fortynnede syrer/baser og merbetomur.no, så det er få kjemikalier i et vanlig byggmiljø som biter på et herdet epoxybelegg.
-
🚧 Beskyttelse mot olje og løsemidler: På verkstedgulv og fabrikker hvor det søles olje, løsemidler eller andre væsker, hindrer epoxy at disse trekker inn i betongen. Betongen forblir derfor intakt og lettere å rengjøre (og du unngår at oljen kryper gjennom betongen og forurenser grunnen under). I garasjer vil epoxybelegg beskytte mot bremsevæske, frostvæske og andre bilkjemikalier som ellers kan etse flekker i betongen. Kort sagt: Har du en betongoverflate som jevnlig utsettes for griseri, vil et epoxylag fungere som et skjold.
🧠 Rehabilitering av gamle bygg
Epoxy er gull verdt når du skal gi nytt liv til eldre betong- og murkonstruksjoner. Mange reparasjonsmetoder som har dukket opp de siste tiårene, er mulige nettopp pga. epoxy:
-
🏛️ Liming av løse fasadeelementer: Eldre betongfasader har ofte løse utsmykninger, gesimser eller plater. I stedet for å pigge dem ned og støpe på nytt, kan man lime dem fast igjen med epoxy. For eksempel kan en løs betongbaluster limes tilbake til rekkverket, eller løse natursteinsplater på fasaden forankres med epoksylim og noen skjulte stag. Epoxyens fine egenskap her er at den ekspanderer ikke og krymper minimalt, så det oppstår ikke nye sprekkkrefter i fasaden.
-
🧱 Forankring i hul eller sprukket mur: Når gamle mur- eller betongvegger er porøse eller oppsprukket, holder ikke vanlige festemidler. Her kan kjemiske anker (epoxy) igjen redde dagen. Man borer et hull, fyller med epoxy og setter inn en gjenget stang – vips har du et pålitelig festepunkt selv i smuldrende mur. Epoxy kan også injiseres i hulrom bak løs puss eller i sprekker for å binde strukturen sammen (f.eks. i gamle teglvegger). I verneverdige bygg der man vil bevare mest mulig originalmateriale, brukes ofte epoxyinjeksjon for å styrke strukturen fremfor å bytte ut alt.
-
🛗 Forsterkning av dekker og bjelker: Mange eldre betongdekker tåler ikke dagens laster. I stedet for å bygge om, kan man lime karbonfiberbånd under dekke eller på siden av bjelker med epoxy (slik vi beskrev i fiberforsterkning). Dette øker bæreevnen betydelig og er en diskret løsning – båndene er kun noen millimeter tykke og synes knapt. Epoxy spiller en nøkkelrolle som lim her, siden den må holde i tiår under varierende temperaturer og belastninger. Resultatet er at et 50 år gammelt dekke kan oppgraderes til dagens krav i løpet av noen dager, uten å rive ut beboerne over. Epoxy+karbon er den moderne tids “ståldrager under taket”.
🚧 Prefabrikkerte betongdeler
Til og med i fabrikkene der betongelementene lages, finner epoxyen sin plass:
-
🔗 Liming av elementer under produksjon: Noen ganger limes betong mot betong allerede på prefab-stadiet. For eksempel kan trapper trinn og repo ferdigstilles ved å lime sammen betongelementer med epoxy for å slippe synlige skjøter. Epoxy brukes også til å feste inn små betongdetaljer (som kantavslutninger eller dekorfelt) på større elementer istedenfor å støpe alt i ett. Fordel: man kan lage elementene i optimale posisjoner og så sette dem sammen med epoxy som “superbetonglim” – limfugen blir ofte sterkere enn selve betongen.
-
🏗️ Tetting av skjøter før transport: Prefabrikkerte betongelementer har ofte innstøpte koblinger, kabelrør osv. Noen av disse åpningene må tettes før elementet transporteres (så det ikke kommer vann inn, eller for å gi styrke). Her kan epoxy benyttes til å forsegle åpninger og fuger. Et eksempel er betongelementer med kanaler for spennkabler – endene av kanalene tettes med epoxy for å holde fukt ute under lagring. Epoxyens raske herding gjør at slike tettinger kan utføres effektivt på samlebånd.
-
🧰 Innstøping av stål og fester: Under prefab kan man støpe inn ståldeler ved hjelp av epoxy. Man plasserer f.eks. en stålplate eller en bolt i formen og heller epoxy rundt for å låse den før resten av betongen fylles. Slik sikrer man perfekt posisjonering – epoxyen holder delen fast der man vil ha den, mens betongen herder rundt. I noen tilfeller kan til og med epoxy erstatte betong i små soner av elementet, f.eks. der man trenger ekstra høy styrke eller heft. Prefab-elementer for offshore installasjoner har benyttet epoxy i kritiske overganger (epoxy tåler jo også saltvann svært godt).
🧊 Kulde og vann – ingen hindring
En utfordring med mange materialer er at de ikke fungerer i kalde eller våte omgivelser. Men epoxy har løsninger der også, med riktige formler:
-
❄️ Epoxy for kaldt klima: Vanlig epoxy herder normalt best ved +10 til +20 °C, men det finnes egne vinterherdere som gjør at epoxyen kan herde selv i nær frysepunktet. For eksempel leveres det epoxyankre for vinterforhold som kan brukes helt ned i -23 °Cmotek.no! (Hilti HIT-ICE er et slikt produkt). Ved ca. 0 °C finnes det epoxysystemer med spesialherdere som herder, om enn saktere. Dette er gull verdt for reparasjoner ute om vinteren – du kan lime og reparere selv om gradestokken kryper nedover, uten å måtte varme opp omgivelsene. Så epoxy på betong ute i kaldt vær er fullt mulig med riktig produkt.
-
💦 Fuktige betongflater: Skal du lime mot betong som er fuktig eller nyvasket? Da gjelder det å velge en epoxy som tåler det. Standard epoksylim krever tørr overflate for god heft, men det finnes varianter (f.eks. med spesialherder UV 95) som er utviklet nettopp for fuktige underlag. Disse epoxylimene “liker” faktisk litt fukt – de herder uten å blakke ut, og binder seg til betong som er matt fuktig. Det betyr at du kan lime på f.eks. en litt våt kjellervegg eller en høytrykkspylt konstruksjon, uten å vente i dagevis på tørk. I miljøer der det alltid er fukt (offshore, kaianlegg, vannbasseng) brukes slike fukttolerante epoxyer for reparasjoner under vanskelige forhold. Protip: UV 95 herderen er opprinnelig utviklet for vått treverk og betong, nettopp for å gi vedheft selv om du ikke får fjernet all fukt.
-
🚢 Offshore og nedsenkede konstruksjoner: Epoxy er mye brukt i marint miljø. På kaifronter og bruunderstell injiserer man epoxy i sprekker under vann ved hjelp av dykkere – epoxyen fortrenger vannet og herder fint neddykket. Belegg på betongbasseng og damanlegg er ofte epoxybasert fordi de tåler konstant vannkontakt og trykk. Når oljebrønner støpes igjen under vann brukes ofte epoxybaserte masser. Kort sagt: Når betongen må jobbe under vann, er epoxy ofte nøkkelen.
📐 Presisjon og tekniske støp
Noen ganger trenger man 100 % nøyaktighet eller spesielle tekniske egenskaper som vanlig betong ikke kan gi. Epoxy til unnsetning:
-
📏 Justerbare maskinsokler: For maskiner og utstyr som må stå helt plant og i vater, brukes ofte støp med epoxy i stedet for betong. Etter at maskinen er plassert på plass, lager man en liten forskaling rundt føttene og heller i epoksystøp (en type epoxygrout). Denne har ekstrem flyt og fyller selv de minste hulrom, og herder til en høyfast, krympefri sokkel. Fordelen er at man kan justere maskinen millimeterpresist før epoxyen herder, og resultatet blir en sokkel som sitter som i betong men med langt høyere presisjon. Dette ser man under tunge pumper, turbiner, presser osv. i industrien.
-
🧲 Eksakt posisjonering av deler: Ved montering av avansert utstyr i betong, som skinner til kraner, robotfester eller laboratorieutstyr, hender det at “close enough” ikke er godt nok. Epoxy brukes da til å finjustere posisjoneringen. For eksempel kan en føringsskinne først festes grovt med bolter, så justeres nøyaktig i vater og linje, og deretter støpes inn i epoxy for å fylle alle mellomrom. Epoxyen holder delen nøyaktig der du vil ha den, selv under vibrasjoner og belastning, uten kryp. I partikkelakseleratorer og sykehus-MR har man brukt lignende metoder for å sikre at alt holder seg på mikrometeret der det skal.
-
🦾 Støping rundt sensorer og høyteknologi: I høyteknologiske industrimiljøer bygger man noen ganger inn elektronikk eller sensorer direkte i konstruksjoner. Epoxy gjør at man kan støpe ting inn i betong uten at betongen i seg selv kommer i kontakt med det ømfintlige. Et eksempel er trykksensorer støpt inn i demninger – de legges i en lomme fylt med epoxy, som beskytter og overfører trykket til sensoren. Et annet eksempel er magneter eller spoler støpt inn i betonggulv for induktiv lading eller sporing; da helles epoxy i en utsparing med komponenten før hele greia overdekkes. Epoxyen her gir både mekanisk forankring og beskytter mot støt.
🧹 Vedlikehold og tetting av mikroskader
Ikke alt som er galt med betong krever store slegga. Ofte kan småjobber løses med epoxy og litt finesse:
-
🕳️ Mikroskader i betonggulv: Har du begynnende småhull eller svake områder i et betonggulv? Epoxy kan fungere som “flytende topplag”. Ved å pensle eller rulle epoxy over et gulv med mikrosprekker eller småhull, fyller epoxyen igjen porene og binder løse partikler. Små riss som så vidt har begynt å vise, kan mettes med epoxy og nærmest forsvinne. Dette forhindrer at skadene utvikler seg videre med tiden. For litt større hakk kan du blande en epoksysparkel (epoxy + fyllstoff) og sparkelreparere gulvet – etter herding er området ofte sterkere enn resten av gulvet.
-
🧽 Tetting av kapillærsprekker: Kapillærsprekker er så tynne at vann kan suges opp igjennom dem, men de synes knapt. I kjellergulv og -vegger kan slike gi fuktgjennomslag. Løsning? Injiser en lavviskøs epoxy eller polyuretan som trenger helt inn. Disse materialene kan injiseres med en enkel sprøyte eller pumpe. Polyuretan-skum injiseres ofte først for å stoppe aktiv vann (det ekspanderer og tetter akutt), deretter injiseres epoxy for varig styrke og tetting. Resultat: selv hårriss blir vanntette, og i motsetning til sementbaserte tetteslam vil epoxy ikke åpne seg igjen ved neste frost.
-
💧 Beskyttelse av smuldrende betong: Om du merker at overflaten på betongen begynner å smuldre (sandighet, eksponert tilslag), kan et strøk epoxy være redningen. Dette skjer ofte i eldre kjellere eller utetrapper som har fått frostskader. Ved å male på en epoxyprimer trekker den inn i den svake sonen og binder alt støvet sammen til en fast masse. Du “konserverer” rett og slett betongen i den tilstanden den er, og hindrer videre forvitring. Etterpå kan du eventuelt legge en topp av epoxy maling eller en avrettingsmasse over, men grunningen med epoxy sørger for at alt sitter. Dette er et vanlig triks når man skal legge belegg på et gammelt betonggulv som ellers ville krittet seg opp.
✅ Epoxy som heftbro ved støping av betong under terreng
Når du skal støpe ny betong mot gammel under bakkenivå (typisk i kjellere, grunnmurer eller fundamenter), er det ekstra viktig med god heft og vanntetting. Uten skikkelig heftbro kan vann trenge inn i skjøten senere og forårsake lekkasjer. Her er epoxy din venn:
-
Hvorfor heftbro? Fordi glatt gammel betong ikke binder til ny betong av seg selv. En heftbro er et klebende lag som sikrer monolittisk forbindelse. Epoxy er ideelt – den binder seg sterkt til den gamle betongen og gir en grov, klebrig overflate som ny betong fester seg tilxl-bygg.no. Samtidig forsegler epoxy porene i den gamle betongen, så ikke vann kan trenge inn i skjøten.
-
Hvilken epoxy? Bruk en epoxyprimer beregnet for betong. Hvis underlaget er tørt: Velg en epoxy med normal herder (f.eks. herder 2143 i vårt system). Den har lang arbeidstid og sikrer god binding i rolig tempo. Hvis underlaget er fuktig: Velg en epoxy med fukttolerant herder (f.eks. herder UV 95). Den tåler at betongen er matt fuktig eller nylig høytrykkspylt, og gir god vedheft selv under krevende forhold.
-
Utførelse: Sørg for ren betong – fjern alt løst, støv og skitt. Påfør epoxyen på den gamle betongflaten med kost eller sparkel i et jevnt lag (dekk alt som skal ha kontakt med ny betong). Mens epoxyen fortsatt er klissete (vått-i-vått), støs det gjerne på litt tørr kvartssand i laget for å skape en ru overflate. Deretter støper du den nye betongen rett i epoxyflaten. Epoxyen vil da lime fast sementpastaen fra den nye betongen idet alt herder.
👉 Resultat: En sterk, tett og varig skjøt, hvor ny og gammel betong henger sammen som om det var støpt i ett. Vann får dermed svært vanskelig for å trenge inn langs grensesnittet over tid. Denne metoden er spesielt nyttig under terreng, der vanntrykk mot konstruksjonen kan være høyt. Med epoxy-heftbro unngår du at grunnvann “slider inn” mellom støpene.
✅ Epoxy ved vanninntrenging mellom ny og gammel betong
Hva om skaden allerede har skjedd – du har en lekkasje gjennom en kaldskjøt eller mellom ny og gammel betong? Dette ser man typisk i kjellere og konstruksjoner under bakkeplan, hvor vann presser seg inn i svake skjøter. Det finnes en reparasjonsmetode som kombinerer hurtig tetting og varig epoxy-liming:
-
Finn lekkasjepunktene: Typisk vil vannet piple inn langs en støpeskjøt eller en sprekk (kanskje der det ikke ble brukt heftbro). Marker hvor vannet kommer inn, ofte vil det være flere punkter langs skjøten.
-
Bor skrå hull: Bor 8–12 mm hull inn mot lekkasjen med ca. 45° vinkel, gjerne annenhver side av sprekken om mulig. Hullene plasseres med ca. 20–30 cm mellomrom langs hele lekkasjestrekket. De skal treffe omtrent midt i skjøten der vannet siver.
-
Sett inn pakkere: I hvert hull monteres injeksjonspakkere (små ventiler som kan skrus eller limes fast i borehull, med nipler for sprøyte). Disse sørger for at du kan pumpe inn tettemiddel under trykk uten at det bare spruter rett ut igjen.
-
Injisér PU-skum for akutt tetting: Start med en 2-komponent polyuretan-skum (PU-skum) beregnet for vannutetting. Dette er en harpiks som reagérer med vann og ekspanderer kraftig til et skum som fyller sprekken. Injisér via pakkerne til du ser skummet komme ut av sprekker og porer – det betyr at det fyller godt. PU-skummet vil ekspandere og stanse den aktive vannlekkasjen umiddelbart, selv om det fosser inn under trykk. La skummet herde (går relativt fort, minutter til timer). Nå er vannstrømmen i praksis stoppet, takket være skummets ekspansjon.
-
Injisér epoxy for varig løsning: Når det ikke lenger strømmer vann ut, kan du injisere epoxy inn i samme hull/pakkere. Bruk en epoxy med fukt-herder (herder UV 95 eller tilsvarende), siden betongen fortsatt er våt. Epoxyen vil følge samme vei som skummet og fylle igjen hulrommene og sprekkene, men denne stivner til en hard, sterk masse som binder betongflatene sammen. UV 95-epoxyen er formulert for å gi vedheft selv på fuktig overflate – perfekt når det er umulig å få helt tørt.
-
Ferdigstilling: Fjern pakkere og forsegl hullåpningene med litt epoxysparkel eller sementmørtel. Overflatisk kan du knapt se inngrepene.
🔧 Hvorfor PU-skum først? Fordi PU-skum ekspanderer opp til 20-30 ganger i volum og tetter selv med vannsprut til stede – det stopper det akutte vannet raskt. Men PU-skum alene er ikke veldig sterkt, det kan vri seg under trykk over tid. Hvorfor epoxy etterpå? Fordi epoxyen gir styrke og varig tetting når den har fylt sprekken. Den binder skjøten sammen strukturelt (PU-skummet er mer fleksibelt og hefter ikke like sterkt). Kombinasjonen gjør at selv om overflatene er våte, får du først kontroll, så permanent reparasjon.
👉 Med denne metoden får du altså stoppet vannlekkasjen kjapt og deretter rehabilitert selve skjøten. Det nytter lite å lime med epoxy mens det fosser vann – derfor PU først. Men PU alene ville ikke holdt evig mot vanntrykket – derfor epoxy etter. Smart, ikke sant?
🩹 Forsterkning av sprekker og skjøter
Apropos fleksibilitet: Epoxy kan også kombineres med andre materialer for å forsterke svakheter i betongen uten å bli sprø.
-
Man kan lime glassfiberbånd med epoxy over sprekker eller svake skjøter. Glassfiberen tar opp strekk, mens epoxyen binder den til betongen. Dette gir en form for “fleksibel forsterkning” – fiberen kan deformeres litt, i motsetning til om man bare fylte sprekken med superhard masse.
-
Små sprekker kan injiseres med ren epoxy og tettes permanent (som nevnt tidligere). Men hvis man forventer litt bevegelse videre, kan det være lurt å legge et bånd over i tillegg, eller bruke en mer fleksibel harpiks for å unngå ny sprekk ved siden av.
-
I konstruktive sammenhenger kombineres epoxy ofte med armering eller fyllmasser: f.eks. å legge inn karbonfiberstav i en slisset sprekk og lime den inn med epoxy – da får du både styrke og seighet.
Poenget er: Rett epoxy på rett sted. Noen ganger vil maksimal styrke kunne overbelaste betongen. Da kan en mer tilpasset epoxy (eller kombinasjon med fiber/filler) være bedre.
⚖️ Fyllemasser: Tilpass egenskapene etter jobben
Til slutt en liten guide om hvordan vi kan tweake epoxyens egenskaper ved hjelp av fyllstoff. Avhengig av om du skal lime, fylle, støpe eller forsegle, kan du blande inn ulike tilsetninger i epoxyharpiksen:
⚖️ Skreddersy epoksyen med fyllstoff – juster egenskapene og spar penger
Epoksy er et svært allsidig materiale, og med riktig fyllstoff kan du tilpasse det til alt fra liming og fuging til støping og sparkling. Ved å blande inn ulike typer fyllstoffer kan du justere både styrke, vekt, elastisitet og slipbarhet – og i tillegg redusere materialkostnaden betydelig.
Her er noen fordeler med å bruke fyllstoff i epoksy:
-
✅ Økt styrke – f.eks. ved å tilsette kvartssand for bedre trykkfasthet og slitestyrke.
-
✅ Lavere vekt – lettfyllstoff som mikroballonger reduserer vekten betraktelig.
-
✅ Lettere å slipe – perfekt til sparkelmasser og overflater som skal etterbehandles.
-
✅ Bedre elastisitet – ideelt for fuge- og tettemasser som må kunne bevege seg.
-
✅ Varmeledning eller isolasjon – avhengig av fyllstofftype.
-
✅ Redusert pris per liter – mange fyllstoffer kan utgjøre 50–80 % av blandingen, spesielt ved bruk av kvartssand i epoksymørtel. Det gir lavere forbruk av dyr harpiks og høyere volum til en lavere pris.
-
✅ Bevarer vannbestandighet – de fleste fyllstoffer blir fullstendig innkapslet og påvirker ikke epoksyens vanntette egenskaper.
👉 Som vi ser må man avveie styrke vs. fleksibilitet vs. pris. Riktig sammensetning gir balanse til jobben du skal gjøre. Skal du forankre noe tungt i betong trenger du kanskje maksimal styrke (sandfylt epoxy), men skal du fylle en litt porøs overflate og unngå nye sprekker kan litt fleksibilitet være ønsket (heller renere epoxy eller med mykgjørende filler).
Uansett, epoxyens allsidighet skinner gjennom – du kan skreddersy egenskapene ved å velge riktig type harpiks, herder og fyllstoff. Da er det bare å sette i gang med betongprosjektene med epoxyen som trofast partner!
🔍 Er det alltid best å bruke den sterkeste epoxyen?
Mange tenker intuitivt at “jo sterkere lim, jo bedre”, og at man alltid bør velge den epoxy med høyest trykkstyrke og hardest resultat. Overraskelse: Det er ikke alltid det mest hensiktsmessige.
Grunnen er at epoxy i utgangspunktet allerede er sterkere enn vanlig konstruksjonsbetong – selv de standard 2-komponent epoxyer med moderat styrke (slik som med herder 2143 eller UV 95 hos oss) har ofte høyere styrke enn betong i klasse C25–C35. For eksempel kan epoxylim ha trykkfasthet på 70–100 MPa, mens vanlig betong ligger rundt 30–40 MPa. Epoxyens strekkstyrke er også mange ganger høyere enn betongens. Det er dokumentert at epoxyen typisk overgår betongen i både strekk og trykkweber-norge.no.
👉 Derfor er det ofte ikke nødvendig å bruke den aller sterkeste eller stiveste epoxyen – spesielt hvis jobben ikke krever det. I mange tilfeller vil en “medium” epoxy gjøre jobben og vel så det, fordi den uansett er sterkere enn materialene rundt.
Tenk deg dette: Du limer fast to betongdeler. Epoxy A har ekstremt høy styrke og blir steinhard, Epoxy B har litt lavere styrke og er ørlite mer fleksibel. Begge hefter godt. Hva skjer under belastning? Jo, Epoxy A, som er supersterk og stiv, gir ikke etter – men dersom betongen rundt er svakere, kan betongen sprekke rett ved siden av limfugen når lasten blir stor. Epoxy B derimot, vil kunne flekse litt og fordele spenningen bedre inn i betongen, slik at betongen kanskje unngår å sprekke. Sluttresultatet kan være at forbindelsen med Epoxy B faktisk holder lengre i praksis, selv om epoxyen i seg selv var “svakere” enn Epoxy A.
Kort sagt: Den stiveste og sterkeste epoxyen er ikke alltid det beste valget for betong, fordi betong er et relativt sprøtt materiale. En limfuge som er litt fleksibel kan avlaste betongen. Dette er særlig relevant:
-
når det er store spenninger i skjøten (f.eks. krymping, temperaturutvidelser),
-
ved dynamisk last (vibrasjoner, støt, bevegelser),
-
når man limer svakere underlag (gammel betong, murstein e.l.).
I slike tilfeller spesifiseres ofte en seigere eller mer fleksibel epoxy.
Et eksempel er liming av betongbruer: Man bruker ikke knallhard epoxy, men en som har litt tøyningsevne, slik at temperaturbevegelser gjennom døgnet ikke fører til oppsprekking.
🟧 Sammenligning: Epoxy vs. Beton (mht. krympning og bevægelse)
| Egenskab | Beton | Epoxy |
|---|---|---|
| Krympning ved hærdning | Typisk 0,3-0,5 mm pr. meter (0,03-0,05 %) | Meget lav — ofte < 0,01 % (fx < 0,1 mm/m) |
| Tid for krympning | Det meste i de første måneder, men fortsætter i årevis | De fleste bevægelser sker i hærdetiden (timer/dage) |
| Revnerisiko pga. krympning | Høj (hvis uden fuger eller armering) | Lav (epoxy er meget dimensionsstabil) |
| Termisk bevægelse | Udvider sig ca. 0,01 mm/m per grad C | Ca. dobbelt så høj som beton (0,02 mm/m per grad C) |
| Hårdhed (efter hærdning) | Hård, men sprød | Meget hård, men mere elastisk end beton |
| Egnede tykkelser | Typisk fra 5 cm (gulve) til mange meter (konstruktioner) | Typisk fra 0,5 mm (coatings) til 5-10 mm (lag) |
| Følsomhed for fugt under hærdning | Ja – cement kræver fugt for at hærde korrekt | Ja – epoxy tåler ikke fugt under hærdning, kan boble |
| Fuger/dilatationsbehov | Ja – nødvendigt i store flader for at undgå revner | Nej (epoxy følger normalt underlaget) |
🔑 Hovedpointer
-
Beton arbejder mere end epoxy, både pga. krympning ved udtørring og temperaturændringer.
-
Epoxy er mere stabilt dimensionelt, men til gengæld mere følsomt over for underlagets bevægelser (fx hvis beton underlaget arbejder, kan epoxy revne med).
-
Beton kræver fuger og armering for at kontrollere bevægelser — epoxy kræver et stabilt underlag og god forberedelse.
🤓 Så hva betyr alt dette i praksis? Jo, at epoxy er mer enn bare lim. Det er faktisk:
-
✅ En reparasjonsløsning: Epoxy reparerer sprekker, hull og skader i betong permanent, ofte sterkere enn originalen.
-
✅ En beskyttelse: Epoxy beskytter betong mot kjemikalier, vann, slitasje, frost og andre ytre påkjenninger.
-
✅ Et konstruksjonsmateriale: Epoxy kan brukes som mørtel, fugemasse eller heftbro for å binde betong sammen eller sammen med andre materialer.
-
✅ En designplattform: Epoxy åpner for dekor og estetiske effekter i betonggulv og -elementer som ellers er umulige med standard betong.
-
✅ En nødløsning når ingenting annet funker: Har du et problem i betong du ikke klarer å løse med tradisjonelle metoder, er sjansen stor for at epoxy kan være svaret – enten det gjelder tetting, forsterkning eller montering.
🧠 Oppsummering
Epoxy og betong sammen gir deg løsninger som er sterkere, tettere, vakrere og smartere enn det betongen klarer alene. Fra reparasjon av en liten sprekk til high-tech installasjoner i et toppmoderne bygg – denne kombinasjonen er noe du nesten aldri går feil med. Epoxy fungerer som betongens superlim og superheltekappe på én gang.
Så neste gang du ser en sprekk i betongen eller planlegger et nytt prosjekt:
👉 Tenk epoxy. Det holder. Og det holder lenge.
Har du spørsmål eller trenger hjelp til å finne riktig epoxytype til ditt prosjekt? Kontakt oss – vi kjenner limets kraft og hjelper deg gjerne! ✨
Kilder:
Selger epoxy over hele Norge
Våre epoxyprodukter kommer fra en fabrikk i Danmark, hvor vi tilpasser og blander epoxy etter behov, selv for de mest unike oppgavene. Vi sørger for at vi alltid leverer det beste produktet for hvert formål.
Anmeldelse og feedback
Vi setter stor pris på tilbakemeldinger, og bruker dem aktivt for å forbedre oss.






